En støttegruppe for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador
- Jeg ville utfordre meg selvMila sammen med noen av barna hun jobber med. FOTO: IDA NERHEIM

- Jeg ville utfordre meg selv

Tett på Mila Kobro
Mila elsker en utfordring, og blir inspirert av Misjonsalliansen sin måte å arbeide på. Les mer her om hvordan hun har det som volontør!

TEKST: Ida Nerheim

Mila Kobro er 20 år og kommer fra Oslo. Hun bruker dagene på ferieskole som kunst- og håndverklærer, og gleder seg til å begynne på Centro Creer om ikke så altfor lenge!

Hvorfor gjør du dette?

Jeg var veldig klar for å utfordre meg selv, og å gå litt utenfor mine trygge soner i Oslo. Jeg har all verdens av tid, og elsker en utfordring. Ecuador pusher meg på godt og vondt, og jeg har bare godt av å komme meg ut og se en annen virkelighet for barn og voksne enn i barnehagen i trygge, lille Oslo.

Beskriv kort en volontørs dag:

Jeg ankommer litt trøtt, siden jeg har stått opp kl 07.00. Men våkner fort av mye klemming og kyssing som møter meg i skoleporten. Etter at jeg spør hvem som vil hjelpe meg denne dagen med å hente materiale for malerklassen, går jeg og mine to nye hjelpere for å hente materiale. Våre 30 blyanter som skal fordeles på 45 elever, våre 3 sakser, og de fire 3l-bøttene med farger. Primærfargene og en hvitfarge.

Så møter jeg "el profe", som jeg har klassen sammen med. Fort diskuterer vi hva vi skal gjøre denne dagen. Jeg tror som regel fortsatt at planen er den samme som vi la i går, men han har som regel ombestemt seg i løpet av natten.

Når vi kommer frem til en enighet, setter vi i gang, og jeg prøver å holde maska for aller helst vil jeg gjerne skravle med barna hele tiden og må passe meg for å ikke falle helt ut av den respekterte posisjonen jeg har som en “profesora”. I 15 min-pausen skravler jeg med jentene mine om kjæresten min i Norge, og blir daglig spurt om hvorfor i alle dager jeg ikke er gift og har barn.

Så avslutter jeg dagen med å skrive 20/20 på alles daglige verk imens jeg kysser de i pannen for da fniser de, siden de syns det er rart med noe annet en kyss på kinnet.

Så drar jeg hjem, og dør ved bassenget. Og der ligger jeg og tenker på hvor jeg akkurat har vært, og at jeg nå ligger her ved bassenget. Så sovner jeg til tankene om dagens store kontraster.

Din største utfordring som volontør:

Det ligger vel i det å klare å ta imot historier, høre om skjebner uten å vise hvor forskrekket jeg blir, eller å tviholde på tårene, som titt og ofte strømmer på. Takle hverdagen som er full av kontraster. Å pendle imellom noe av det aller fattigste og enkleste til luksushverdagen som venter meg en taxitur unna.

”Beste” språktabbe:
 
Skjønner ikke hva du mener….?? SPRÅKtabbe??! Aldri.
 

Hva savner du hjemmefra:

* Å reise meg fra toalettet uten å se alt som har skjedd.
* MELK.
* Bislett kebab
 

Å kunne gå helt alene på kafe, uten noe “fuzz”. Just me, my long fabulous legs, and a take-away ;)

Det beste ved Ecuador er:

Varmen, åpenheten, gjestfriheten, kjærligheten, juice’n, matmarkedene, og mine kjære room-mates på Casa Alianza.

Det verste ved Ecuador er:

Varmen, frityren, kommentarene, urettferdigheten, trafikken, kriminaliteten, aircondicion-BONANZA, og at det tar slutt snart…

Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?

Misjonsalliansen sin måte å vise muligheter - å gi et “spark i rumpa” - er utrolig inspirerende. Her er det så mange mennesker som er fult mulige til å utføre store ting, har ideer og lyst. Med Misjonsalliansen sitt dytt kan de få til ting alle sa var umulig, og gleden når de får det til er til å grine av.

Er det en person i Ecuador som har gitt størst inntrykk? Hvorfor akkurat ham/henne?

Jeg skulle sikkert ha skrevet en av menneskene jeg har møtt ute i områdene jeg jobber i. Og de gir meg også inspirasjon, og flytter inn i hodeputen min alle sammen.

Men det er en dame som vinner min førsteplass. Min spansklærer Lily. Aldri før har jeg møtt et menneske med større hjerte, og en måte å inkludere mennesker på som er helt fantastisk. En god lytter, med mye farger og med en enorm evne til å lære bort og få alle til å føle seg sett.

Hva er ditt favorittsted i Guayaquil?

Mila, seriøst… går det an å bli mer original…. Las Peñas.
 

Din favorittmat i Ecuador:

Ceviche. ;) Og selvfølgelig….. Los Ceibos Pizza ;)
 

Hva skal du gjøre når du kommer hjem?

Hjelp! Ikke spør meg om det her.. Får helt klump i magen av min lille uforutsigbare boble.. Jeg skal klemme moren min flat, og så skal jeg på spareblussen igjen, for dette er ikke min siste tur til Sør-Amerika. Og ja, jeg skal herje med LaMitad. Hatten av.

Hva vil du ta med deg hjem til Norge?

Naboen min sa: ”Mila, ta med deg alle de søramerikanske fargene hjem”. Og det skal jeg gjøre. På godt og vondt.

Hva kommer du til å savne mest?

Aller mest vil jeg savne hverdagen. Tenk å være så heldig at hver dag du våkner, vet du at du har en helt annerledes, lærerik og inspirerende dag i vente.

Mine kjære nye som jeg er så heldig å bo med. Og å aldri bruke hårføner. AH, CAN YOU IMAGINE!?

Nevn minst én god grunn for å bli volontør!

Nevn en grunn til å ikke bli det! Dere skulle sett meg nå! Her jeg sitter gira på å få ned hver eneste del av opplevelsene. Hadde vært svar nok. Bare gjør det. Det er herlig. Jeg lover.

Land
Arbeidsområde
 

Powered by Cornerstone