En støttegruppe for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador
Ønsker å bidraAlexandra i full sving sammen med danseklassen. FOTO: SIV ANETT SANDE

Ønsker å bidra

Tett på Alexandra Eriksen
Alexandra stortrives i Ecuador, men sier at det konstant føles ut som om hun bor i en boks med ansiktskrem. Hva hun mener med det, kan du lese om her!
TEKST: Ida Nerheim

Alexandra Eriksen er 20 år og kommer fra Oslo. I vår har hun valt å være volontør i Guayaquil, og jobber for tiden som danseinstruktør på ferieskolen Trinidad de Dios.

Hvorfor gjør du dette?

For meg er dette en mulighet til å oppleve noe helt nytt og annerledes enn det jeg noen gang tideligere har vært borti. Jeg elsker å reise og har her mulighet til å oppleve en ny kultur på nært hold, lære et nytt språk og bidra med det jeg kan i et land som trenger hjelp.

Beskriv kort en volontørs dag:

Jeg er assistent i danseklassen på skolen jeg jobber på, og dagen begynner som regel med at læreren er sen og jeg må begynne klassen på egenhånd. I og med at jeg ikke har samba-/salsa-bevegelsene helt på plass begynner jeg ofte med litt leker og øvelser så barna ikke bare står og henger. Når læreren kommer og får i gang musikken danser vi alle mulige danser, og siden aldersforskjellene er store og ikke alle får til trinnene, går jeg som regel rundt og hjelper de minste med bevegelsene. De synes det er gøy med oppmerksomheten og jeg stortrives med barna som alltid har store smil om munnen.

Din største utfordring som volontør:

Det må være å klare å lukke døren fra alt jeg har sett, hørt og opplevd når jeg kommer hjem og å skille livet jeg har hjemme fra det jeg har her nede og på jobb her. Klare å minne meg selv på  at det jeg synes er normalt kan være helt uvanlig for andre. Og at for eksempel det å drikke regnvann ikke er noe å stusse over.

”Beste” språktabbe:

Jeg skulle be taxisjåføren om å stoppe ved apoteket da jeg var på vei hjem, og spurte med selvtillit: ”Por favor, ¿puedes cerrar la Fybeca?”, som betyr – kan du være så snill å stenge apoteket… Jadda J

Hva savner du hjemmefra:

Jeg tar med selv i å egentlig ikke savne så mye hjemmefra, noe som i og for seg er veldig deilig, men også litt rart i og med at jeg lever en hverdag som er såpass annerledes. Det må vel bli småting som en melkesjokolade og en Bislett Kebab fra tid til annen J

Det beste ved Ecuador er:

Det er mye det! Men det aller beste må være alle de fantastiske menneskene  og barna jeg har blitt kjent med, både som jobber for Misjonsalliansen og de jeg møter på jobb og i fritiden. Og ikke minst det varme klimaet!!

Det verste ved Ecuador er:

Urettferdighetene som er så vanskelige å fordøye, og fuktigheten som gjør at det konstant føles ut som at du bor i en boks med ansiktskrem.

Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?

I og med at vi jobber i et land hvor det til tider kan virke enklest å gå ”the easy way” og kun gi ressurser, er det veldig inspirerende å se hvordan de bruker arbeidsmåter som empowerment til å åpne øynene til folk, vise, lære og gjøre dem klar over muligheter og rettigheter de har til å selv utvikle seg.  Slik at de for eksempel ikke kun får bygd en skole, men selv ser betydningen i det.

Er det en person i Ecuador som har gitt størst inntrykk? Hvorfor akkurat ham/henne?

Jeg møtte en person som har vært så langt nede at jeg ikke trodde det var mulig å reise seg opp igjen. En person som likevel stod på for at andre ikke skulle måtte oppleve det hun selv hadde vært gjennom, og for at barn og unge i nærmiljøet skulle få en bedre oppvekst i tryggere omgivelser en det hun hadde.  Det er mange mennesker som henne her, og det er vanskelig å velge seg ut en spesiell person. Men jeg føler meg heldig og privilegert som har hatt muligheten til å møte slike mennesker.

Hva er ditt favorittsted i Guayaquil?

Må være Las Peñas, hvor jeg kan sitte i timesvis å nyte varmen, palmene, de små, fargerike husene og latinomusikken som strømmer ut fra alle barene.

Din favorittmat i Ecuador:

Ceviche de Camarón. Mmmmm . Frokost, lunch, middag. Siempre!

Hva skal du gjøre når du kommer hjem?

       Destinasjon: Guayaquil – Gardemoen – Bislett Kebab.

Hva vil du ta med deg hjem til Norge?

Ponchoer, smykker, og sjal i alle verdens farger som jeg forhåpentligvis fortsatt synes er fine når jeg kommer hjem.

Hva kommer du til å savne mest?

Helt klart barna. Uff, nei, vil ikke snakke om det. Klump i magen.

Nevn minst én god grunn for å bli volontør!

Du har akkurat lest dette og har blitt litt misunnelig på meg og Ecuador.
Jeg anbefaler dette på det sterkeste!

 

Land
Arbeidsområde
 

Powered by Cornerstone