En støttegruppe for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador
Ville se mer av verdenSindre sammen med et par av gutta på ferieskolen. FOTO: IDA NERHEIM

Ville se mer av verden

Tett på Sindre Leite Torjussen
Sindre havnet nesten i en slosskamp med en lærer, og forteller at han hadde falt pladask for spansklæreren sin om hun hadde vært 20 år. Les mer om hvordan Sindre har det som volontør her!
TEKST: Ida Nerheim

Sindre Leite Torjussen er 20 år og kommer fra Grimstad. Frem til nå har han vært sportsinstruktør på en ferieskole, men ser frem til å snart begynne å jobbe på Centro Creer.

Hvorfor gjør du dette?

Jeg hadde veldig lyst ut å reise, og oppleve nye deler av verden. Jeg begynte å bli ganske lei av å bare oppholde meg i Grimstad. Først tenkte jeg på backpacking, men det ble fort lagt vekk, ettersom jeg ikke er veldig glad i å reise rundt alene. Jeg endte derfor opp med Misjonsalliansen sitt arbeid.

Beskriv kort en volontørs dag:

Jeg står opp i syv-tiden, spiser og kler meg. Går til taxien, som kjører meg til jobb. På jobb møter jeg mange unger som kommer og tar meg i hånden og sier god morgen.  Jeg spiller litt fotball med ungene, frem til klokken blir 9. Da begynner skolen og jeg går med de minste ungene og en annen lærer hen til “gresset” – et jordstykke med noen få gresstrå på. Den andre læreren har da opptelling og lager en sirkel hvor alle må gå og håndhilse på meg og han. Etterpå deler vi opp gruppen slik at jeg får halvparten og han den andre halvparten. Jeg tar med meg gruppen min litt lengre bort på gresset, og så setter vi oss inntil en vegg. Jeg forklarer så hva vi skal gjøre denne dagen. Etter at vi har pratet litt om hva vi skal gjøre, og jeg har spurt om de har noen gøye leker vi kan leke, begynner vi med oppvarming. Jeg lager da to linjer bak meg, og de løper etter og gjør det samme som meg. Etter det tar vi en liten time med forskjellige øvelser. Alt fra stafetter, leker osv.. Vi tar så en liten drikkepause. Etter drikkepausen er det tid for fotball med alle de små (altså også de som er med han andre læreren). Vi deler opp i lag, og jeg spiller på det ene laget, mens den andre læreren spiller på det andre laget. Men her skjærer det seg alltid! Læreren finner stadig på nye regler, og dømmer stadig mot vårt lag slik at han vinner. Etter at vi har spilt i rundt en time, og vi har tapt de fleste kampene (pga. reglene hans) denne dagen også, takker vi snilt for kampen og går hjem.

Din største utfordring som volontør:

Var da jeg nesten kom i slosskamp med en av de andre lærerne på jobb. Grunnen til nestenslosskampen var at han oppfordret meg til å slå en unge, etter at ungen hadde gjort noe galt. Men jeg nektet.

”Beste” språktabbe:

Jeg sa “a mí me gustas tu” (jeg liker deg) og tenkte at det var vennlig. Men da jeg sa det igjen når spansklæreren var ved siden av meg, fant jeg fort ut at det ikke betydde at du liker han som venn, men som kjæreste.

Hva savner du hjemmefra:

Min nevø Lukas! SNØ!
 

Det beste ved Ecuador er:

Frukt, hengekøyer, utrolige konge og gøye bussturer hvor du opplever det meste. Det at du har mulighet til å oppleve mye her pga. fjell, kyst, jungel og Galápagos. Man trenger altså ikke reise til mange andre land i Sør-Amerika for å oppleve det.

Det verste ved Ecuador er:

Varmen, ingen snø, at alle er så lave og har så små føtter. Det er nesten umulig å finne sko i størrelsen 43 og oppover! Det at folk nesten aldri kommer på tiden.

Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?

Jeg synes Misjonsalliansens arbeidsmåte er veldig bra, fordi den gjør at folk selv må bygge opp ting. Man får ikke bare en skole bygd opp, og så er man ferdig med den saken. Misjonsalliansen hjelper lokalbefolkningen, og gjør slik at de selv bygger opp skolen, og driver den etterpå.

Er det en person i Ecuador som har gitt størst inntrykk? Hvorfor akkurat ham/henne?

Lily, min spansklærer. Hadde Lily vært 20 år så hadde jeg falt pladask for henne! Hun er en dame som alltid har et så utrolig fantastisk humør, og som ikke bryr seg om hva andre synes om henne. Det er fantastisk.

Hva er ditt favorittsted i Guayaquil?

Hengekøya på Casa Alianza.
 

Din favorittmat i Ecuador:

Jeg spiser for det meste alt, så kommer ikke på noe spesielt. Men jeg har en favorittdrikk: Pasjonsfruktjuice med jordbær.

Hva skal du gjøre når du kommer hjem?

Det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å gi mamma en klem (hun henter meg på flyplassen). Også hvis min søster er med og henter meg, så skal vi innom McDonald’s på veien hjem (ikke fordi McDonald’s er så veldig godt, men jeg og min søster har en date hver gang hun kommer fra Oslo, hvor vi stikker på McDonald’s). Så nå som jeg kommer hjem blir det hennes tur til å ta meg med dit.

Hva vil du ta med deg hjem til Norge?

Allpakkagenserene jeg har kjøpt, PC’en min og utrolig masse gode minner!

Hva kommer du til å savne mest?

Lily (spansklæreren), Nahuel (en som bor på Casa Alianza), hengekøya på Casa Alianza. Pasjonsfruktjuice med jordbær!

Nevn minst én god grunn for å bli volontør!

Du får nye utfordringer og minner for livet :)

Land
Arbeidsområde
 

Powered by Cornerstone