En støttegruppe for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador
Angrer ikke!Ida Marie sammen med et av barna på ferieskolen. FOTO: IDA NERHEIM

Angrer ikke!

Tett på Ida Marie Olsen
Ida Marie elsker gjestfriheten hun ser hos ecuadorianerene, men irriterer seg utrolig over de store forskjellene mellom fattig og rik. Mer om hvordan hun har det som volontør, kan du lese om her!
TEKST: Ida Nerheim

Ida Marie Olsen er 20 år og kommer fra Tromsø. Frem til nå har hun jobbet som tegnelærer på en ferieskole, men har nettopp begynt på Centro Creer, et av sentrene for funksjonshemmede barn i Guayaquil.

Hvorfor gjør du dette?

Jeg ville bort fra min vanlige hverdag, se en annen del av verden, og kanskje få et annet perspektiv på livet mitt i Norge. I tillegg tenkte jeg at hvis jeg kunne gjøre alt dette og samtidig prøve å gjøre noe godt for en mindre heldig befolkning, så var det en bonus. Dermed ble jeg volontør for Misjonsalliansen.

Beskriv kort en volontørs dag:

I fire uker jobbet jeg som lærer/assistent i en tegneklasse på en av ferieskolene som ble arrangert av Misjonsalliansen og regjeringen. Arbeidsdagen startet kl. 0900 og varte til kl. 1100. I løpet av de to timene gikk jeg rundt blant ca. 30 elever og prøvde så godt jeg kunne å hjelpe de med oppgavene sine og svare på spørsmålene de hadde. Spansken min var ikke så veldig bra, så det var ganske vanskelig i blant. Resten av dagen tilbrakte jeg på Casa Alianza, en helt annen verden bare 20 min unna slumområdene. Der kunne jeg sole meg, sitte på facebook og skype, dra på Rio Centro og spise middag, evt. et besøk hos en utsendingsfamilie eller en tur på Las Peñas på kvelden.

Din største utfordring som volontør:

Den største utfordringen min må være å prøve å finne en måte å takle dette med at når jeg er ferdig med mitt opphold her nede, kan jeg dra hjem til luksuriøse Norge hvor jeg har alt jeg trenger og alt jeg vil ha, samtidig som jeg vet at forholdene her nede bare er en liten brøkdel av det jeg kan nyte til vanlig.

”Beste” språktabbe:

Jeg har hatt så mange språktabber at jeg ikke kan velge en; noe av det morsomste må jo være uttrykkene i ansiktene til de som snakker til meg når jeg bare later som om jeg forstår de og svarer ja eller nei i vilden sky. Ofte ser de på meg som om jeg er smågal og sier “En serio??” (=seriøst?).

Hva savner du hjemmefra:

For å være helt ærlig så savner jeg alle de vanlige tingene i livet mitt, det jeg tok for gitt da jeg var hjemme; familien min, mine nærmeste venner, plassen jeg bor på, de to plassene jeg som oftest besøker i helgene, det kristne samfunnet jeg er en del av.

Det beste ved Ecuador er:

Den utrolige gjestfrie væremåten ecuadorianerne har! Det er virkelig noe nordmenn kunne lært av.

Det verste ved Ecuador er:

De store forskjellene mellom rike og fattige; bare tenk, hvis de rike hadde vært litt mindre rike, kunne de fattige vært litt mindre fattige. Jeg, som er vant til velferdssamfunnet Norge, irriterer meg voldsomt over denne urettferdigheten og den manglende viljen mange her har til å ofre litt av sitt eget for at andre skal få det bedre.

Hva synes du om Misjonsalliansens arbeidsmåte?

Empowerment - å hjelpe noen til å hjelpe seg selv - er en utrolig bra måte å prøve å bygge opp et samfunn som kan fungere for alle. Jeg er ganske imponert over alle de prosjektene som Misjonsalliansen holder på med, spesielt Centro Creer, som nå virkelig høster fruktene av mange år med hardt arbeid.

Er det en person i Ecuador som har gitt størst inntrykk? Hvorfor akkurat ham/henne?

I begynnelsen av oppholdet her fikk vi en omvisning med D-MIRO, mikrokredittinstitusjon til Misjonsalliansen i Ecuador, og vi fikk møte noen av kundene deres. En kunde som het Lucas gjorde inntrykk på meg. Jeg var enda en veldig fersk volontør og hadde ikke fått så mange inntrykk av det daglige livet i de fattige områdene, og den positive holdningen, det smilende ansiktet og den hjertelige velkomsten vi fikk da vi kom til hjemmet hans er det som stikker seg ut fra denne dagen for meg.

Hva er ditt favorittsted i Guayaquil?

Garantert senga mi! Jeg kan være så sliten etter å jobbe i varmen her at når jeg kommer til Casa Alianza, så vil jeg bare sove. 

Din favorittmat i Ecuador:

Jeg har ikke noe favorittmat, har aldri hatt det. Maten her nede er veldig god, men akk så usunn…

Hva skal du gjøre når du kommer hjem?

Jeg skal gi en klem til alle de jeg kan gi klem til, jeg skal spise stekt fisk med rømme til, jeg skal sove i min store, herlige seng på eget rom!

Hva vil du ta med deg hjem til Norge?

Minner, noen suvenirer, en annen holdning til mitt helt vanlige liv hjemme i Nord-Norge.

Hva kommer du til å savne mest?

Jeg kommer til å savne de syv romkameratene mine, å kunne gå rundt i singlet og shorts hver dag til enhver tid, de barna jeg har blitt kjent med på skolene, de som jobber for Misjonsalliansen, både de norske og de spanske.

Nevn minst én god grunn for å bli volontør!

Du får oppleve en helt annen hverdag, du får reise og oppleve Ecuador, du lærer å sette pris på det utrolig gode livet du har i Norge, du får møte utrolige mennesker med utrolig positive holdninger. Dette oppholdet er noe jeg absolutt ikke angrer på og det vil ingen andre heller hvis de bare prøver seg!

Land
Arbeidsområde
 

Powered by Cornerstone