En støttegruppe for Misjonsalliansens arbeid i Ecuador
Endelig Jobb!

Endelig Jobb!

Da var tiden kommet for at volontørene skulle ut og komme i gang med arbeid. Etter å ha vært i Ecuador og hatt spansk-undervisning i omtrent en måned var Ingvild mer en klar til å komme igang og få gjort noe. Ferieskolen hun skal jobbe på begynner ikke før til neste uke, så dermed får hun nå en uke som fotballvolontør i sonen. Her skal hun være hjelpetrener til hovedtrener Manuel Lucas. Hun skal hjelpe til å holde styr på spillerne og rett å slett leke og ha det gøy med barna.

Endelig Jobb!Den nye hjelpetreneren er svært så populær

Ingvild Vikeså Bjørnsen er en av fire volontører som skal jobbe i ulike prosjekter for Misjonsalliansen i Ecuador de neste månedene. Hun hadde lenge tenkt på å reise ut og jobbe som volontør, og i år tok hun det store spranget. Siden hun hadde hatt spansk på skolen i flere år ønsket hun å jobbe i et spansktalende land, slik at hun kunne får bruke spansk-kunnskapene sine fra skolen. Neste uke starter hun i arbeid på ferieskole, men først ønsket hun og få prøve seg som fotballvolontør. 

"Jeg tenkte det kunne være morsomt å prøve noe annet enn bare ferieskole også, og siden jeg er så glad i fotball var det å jobbe som fotballvolontør i en uke først perfekt."

Fotballbanen og fotballklubben vi skal besøke er ledet av ildsjelen som går under navnet Lucas. Han er en lokal baker som har gjort det til sin lidenskap å etablere og opprettholde en fotballklubb for de lokale barna i denne delen av sonene. Han har måttet gjennomgå mye for sine mål, og har gjentatte ganger havnet i ubehagelige situasjoner på grunn av hans engasjement i barna og fotballen. En mann som betyr svært mye for lokalsamfunnet.

"Vi har 10 baner i prosjektet" sier han mens vi beveger oss mot banen Ingvild skal jobbe på. "6 mindre baner (eller løkker som vi kaller det i Norge), og fire større baner. Den vi skal til nå er en av de fire store, her kommer det alltid mange barn og unge for å spille og trene fotball. " Mens vi går bortover kommer det stadig flere unger rundt oss som skal være med på fotballtrening. Alle er svært interessert i den nye hjelpetreneren, som etter hvert har en hel flokk med ivrige barn rundt seg.

Kort om prosjektet

Endelig Jobb!De fleste er nyskjerrige på sin nye trener

Fotballprosjektet til Misjonsalliansen i Ecuador ble etablert som en motvekt til den profesjonelle fotballskole kulturen i Ecuador. De fleste etablerte fotballskoler her koster gjerne $30 USD i måneden og trener som regel i sentrum av byen, noe som gjør det veldig vanskelig for barn og unge i sonene å delta. Istedet for å utestenge barn og unge som ikke er "gode nok", eller rike nok, ville Misjonsalliansen gi et tilbud til alle barn og unge slik at alle kunne få lov til å delta i fritiden og slippe å henge i gatene.

MANE, altså Misjonsalliansen i Ecuador, har bygget fire større baner i sonene i Guayaquil. Disse er nå gitt over til lokalsamfunnet og blir overholdt og drevet av lokalsamfunnsgrupper. Prosjektet, som begynte i 2007, har i dag syv samarbeidsklubber i lokalsamfunnet, den eldste av disse er Club Alianza, som var eneste samarbeidspartner helt til i fjor. Club Alianza er veletablert og har også blitt godkjent til å spille i det Ecuadorianske ligasystemet. Enda mangler det litt papirarbeid for å fullføre prosessen, så for øyeblikket spiller Club Alianza under et annet navn til de får klubben fullstendig godkjent.

Gjennom prosjektet ønsker Misjonsalliansen å tilby et lokalt samlingsted i form av fotballbaner, fritidsaktiviteter til barn og unge, og verdi undervisning for å hjelpe barn og unge å komme på rett spor. Gjennom disse tiltakene hjelper Misjonsalliansen barn og ung til å holde seg unna kriminelle miljøer, gir de et sted å være i fritiden og gir dem muligheten til å dyrke sunne interesser og verdier.

Endelig Jobb! Fotballtrening er gøy!

Når vi ankommer banen er det allerede fullt med lekende barn der som løper rundt og hoier og spiller fotball. Det er utrolig å tenke på at før denne banen ble bygd var dette et område preget av nervøse mennesker som fryktet den stadig voksende kriminaliteten i området.

Noe som kjennetegner forandringene etter fotballprosjektet ble startet opp er en tydlig nedgang i kriminalitet og synlig rusmisbruk i områdene banene har blitt bygget i.

Etter en introduseringsprosess hvor Ingvild må fortelle litt om seg selv og hva hun skal gjøre her,  er det i gang med treningen. Lucas gir noen instruksjoner, deler barna inn i grupper og ber Ingvild om å ta kommandoen over en av gruppene. Uten å nøle setter hun barna i gang med en teknisk øvelse. Barna begynner litt motvillig å stille seg opp, men etter hvert så blir de komfortable med den nye treneren sin. Etter noen enkle øvelser for å varme opp, setter de i gang med en variant av lille-per i midten. Hvis de rundt klarer 10 pasninger uten at den i midten får tak i ballen må da den i midten danse en dans, mens de andre står rundt og roper "Baile! Baile!" (Dans! Dans!) mens de klapper takten. Til stor underholding for alle rundt.

Alle som har spilt fotball kjenner nok følelsen av å endelig være ferdig med "oppvarmingen" og få lov til å komme i gang med å spille. Denne følelsen, og energi-utbruddet som følger med, er universal. Forslaget fra Ingvild om å spille en treningskamp blir møtt med store glede. Etter å ha holdt på med tekniske øvelser, hvor fokuset ligger på repetisjon og konsentrasjon, var det endelig tid for å spille fotball. Ren fotball, hvor kreativiteten får blomstre. Ingvild tar gruppen til side og deler opp i to lag, et rødt og et hvitt. Begge lagene er ivrige til å hjelpe til med å sette opp banen. De stiller seg opp i løse formasjoner, har et raskt taktisk møte, og dermed er spillet i gang.

Endelig Jobb! Etter trening er det mange som vil finne ut mer om sin nye trener, og bli tatt bilde av. Noen vil også aller helst ta bildene selv, og dirigerer vennene sine i posisjon. På vei tilbake til bakeriet, hvor vi skal bli hentet med taxi, tar flere av barna følge med oss. På veien blir vi møtt av mange vennlige fjes og gode ønsker.

Fotballen er viktig for folket her, og det er tydlig at de setter pris på arbeidet som blir gjort. De vinker og smiler og roper "Hello!" i det vi går forbi husene deres. For meg er det tydelig at både barna og nabolaget liker, og setter pris på fotballvolontører. "Jeg syns det var veldig morsomt. Barna var kjempeskjønne og herlige." kommenterer Ingvild. "Jeg følte meg litt fantasiløs i begynnelsen, da jeg ble litt sånn kastet ut i det, men barna var kjempekjekke og det gikk bedre etter hvert." Konkluderer hun.

Ingvilds første dag som hjelpetrener i Ecuador er en suksess.

 

 

Powered by Cornerstone