Blir kjent: Håkon blir kjent i sonene.
FOTO: IRENE AANDSTAD
Det er alltid spennende å begynne i ny jobb. Og jeg kan meddele at det i hvertfall ikke er mindre spennende når både språk og kultur er annerledes enn det man er vant til.
Det har seg nemlig slik at min rustne spanskerfaring fra et Colombiaopphold for en del år tilbake fører til at jeg nå kutter hardt ned på spanskundervisningen for å "komme i gang" i Mision Alianza.
Jeg har rigget meg til på kontoret til Hiv/Aids avdelingen. De har en ledig pult der inne som jeg kan sette laptopen på...ja, også er det en plass til min egne personlige kaffekopp, og pulverkaffe! Til tross for at det i 15 år har vært nordmenn som har jobbet for utvikling, er det enda ikke noen som har sett det som rett å få inn noe annet enn eget medbragt pulverkaffe.
Denne uken har Kjetil vist meg veier jeg kan kjøre når jeg er ute i sonen. Det er en hel haug med samarbeidskirker, skoler og fotballbaner med rare navn. Jeg har mine tvil, men Kjetil mente at jeg nok i løpet av en stund ville lære meg disse navnene, og kanskje til og med huske hvordan jeg kommer meg dit.
Jeg har også vært på mitt føste styremøte i bank. Om jeg ikke hadde hatt det litt stritt med å henge med på et norsktalende bankstyremøte, kan jeg nok meddele at at jeg absolutt ikke hadde lært disse finansordene i spansktimen. Men fire og en halv time med finansspansk gikk egentlig raskere og mer smertefritt enn forventet. Og jeg tror jeg fikk med meg noe....selv om det nok var greit at jeg hverken var referent eller den som skulle komme med de store revolusjonerende innleggene.
Ellers har det jo vært møte både i strategigruppa og gruppa som jobber med fasilitator rollen...spennende prosesser er på gang. Også har vi hatt en fagdag med Nina og Roy som også er her ute. Jeg lærte at bistand egentlig er ganske komplekst, med alt for få fasit svar...men at det nytter å bidra.
Mennesker er viktig i bistand. Mennesker er også viktig i misjon. Jeg har truffet mange mennesker denne uka. Noen er tynne. Noen er tykke. Noen er fra Norge, men flest er fra Ecuador og snakker en mer eller mindre forståelig form for spansk. Jeg prøver å bruke denne tida til å snakke en del med dem. Jeg prøver å tulle en del.... for det tror jeg de liker....jeg er nok ikke helt sikker på om det er vittighetene mine de ler av, eller om det bare er morsomt når en svett, forvirra nordmann prøver å tulle på et språk han såvidt mestrer....de smiler og ler hvertfall.
Men nå er det fredag. Endelig helg :)
